Da to-campusløsningen ble valgt, ble også planene om ett sentralt bibliotek og læringssenter på Gløshaugen uaktuelle.
De eldste spor etter mennesker på Gløshaugen stammer fra yngre romersk jernalder, ca 1 – 400 e.Kr.
På plassene mellom bygningene på Gløshaugen finnes det både kunstverk og eksempler på tidligere tiders ingeniørkunst, som lokomotiv og turbinhjul.
De skisserte nybygg og ombygninger som ville gjøre det mulig å samle hele NTNU på og ved Gløshaugen.
De første bygningene som ble oppført for NTH på Gløshaugenplatået, var Hovedbygningen, Gamle kjemi og Gamle elektro.
Landskapsarkitekt Bjarne Aasen arbeidet helt til 2002 med videreutvikling av planen, som har vært retningsgivende for alle utendørsarbeider på Gløshaugen.
De fakultetene som i dag er lokalisert på NTNU Gløshaugen, er: Tre av de elleve bibliotekene under NTNU Universitetsbiblioteket holder til på Gløshaugen: I tillegg har flere studentorganisasjoner, bokhandel, kantiner og andre serviceenheter sine lokaler her.
I tillegg til NTNU er enkelte frittstående forskningsinstitutter lokalisert på og ved Gløshaugen.
Han hadde klare tanker om behovet for flere nybygg på Gløshaugen.
De var ennå ikke ferdigstilt da første årskull NTH-studenter ble immatrikulert i september 1910.
Den første detaljerte planen for parkanlegget ble utarbeidet av bygartner E.
