De første stedene hvor det finnes spor av plantedyrking ligger i den vestlige randsonen av Den fruktbare halvmåne: Abu Hureyra (Syria) og Jeriko (Israel).
Befolkningen ble firedoblet på noen få hundreår omkring år 7 000 f.Kr.
Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker (Homo sapiens) i minst 10 000 år før klimaendringen skjedde.
Eksempelvis fantes villsau over absolutt hele Den fruktbare halvmåne, men de ble bare domestisert i det sørøstlige Tyrkia og det nordlige Syria.
I den tidlige natufiske perioden fram til 11 000 f.Kr ble klimaet under Pleistocen stadig bedre, med varmere og mer nedbørrike årstider, og befolkningen økte.
Hvor kritiske elvene var for den senere framveksten av sivilisasjon i Den fruktbare halvmåne, var de likevel ikke den viktigste faktoren for områdets tidlige utvikling.
Egypt ble derimot ikke påvirket av jordbruksutviklingen lengre øst og nord – utviklingen av storfehold og keramikk ved nedre Nilen før 8 000 f.Kr.
Den neolittiske revolusjonen i Egypt var vesensforskjellig fra Midtøsten – egypterne utviklet keramikk allerede før 8 800 f.Kr.
Overgangen til dyrking var fullført i store deler av regionen omkring 8 800 f.Kr., og overgangen til husdyrhold virker utbredt ved 7 000 f.Kr.
var dyrket korn og belgplanter viktige i mange bosetninger over et stort område av Den fruktbare halvmåne.
I så fall ble slike korn i større grad brukt under såing om våren, og spredte seg og ble dominerende framfor de «spontane» kornartene.
Trevor Watkins ved Universitetet i Edinburgh framholder at virkelig utbredt korndyrking i noe særlig omfang i større deler av Den fruktbare halvmåne, først framstår tidligst omkring 8 800 f.Kr.
