Parken ble anlagt i landskapsstil fra 1890-årene og ble ferdig under annen verdenskrig.
Parken ble ferdig i 1948 som midtpunkt i et helhetlig planlagt boliganlegg i Iladalen, uten trafikkbarrierer mellom bolig og park, slik det senere ble gjort også i drabantbyene.
Parker i hele kvartaler var inspirert av det nye Paris, som ble anlagt fra cirka 1860.
Hagen ble ødelagt på slutten av 1800-tallet, og gjenåpnet som park rundt 1950.
Parken vest for kirken ble åpnet i 1962, øst for parken i 1972.
Da ble den offentlige parken anlagt på Eidsvolls plass og kvartalene mot syd bebygget.
Store konserter og festivaler er viktige innslag i bruken av parkene på 2000-tallet.
Parken ligger i skråningen ned fra høydedraget som går fra Ola Narr og sydover og er den store parken for det tettbygde Tøyen.
Da parken ble rustet opp og fikk fonteneanlegg og vannspeil i terrasser i 2001 var den et flott anlegg.
Noen parker ble rehabilitert: Birkelunden i 1984–86, Ankerhagen på Ruseløkka i 1984.
I parkene Friluftsetaten forvalter ble det gitt tillatelse til mange hundre arrangementer i 2006.
Rundt Botsfengselet (åpnet 1851) ble det anlagt park på den flere titall mål store tomten staten kjøpte, de senere Grønlands park - Botsparken og Klosterenga.
Dette var den første offentlig anlagte park i Christiania, åpnet for publikum i 1819.
Myraløkka på Sagene, populært lekeområde langt tilbake, ble opparbeidet som park i 1960-årene.
Parken er lagt om flere ganger siden, det mest inngripende er byggingen av Nationaltheatret midt i parken (1899).
Urtehagen på Grønland ble ferdig i 1984, en liten park der man har gjort maksimalt ut av en åpning i tett bebyggelse.
På Frogner Hovedgård anla Bernt Anker på slutten av 1700-tallet en barokkpark.
