Rødgaupa jakter dyr av mange ulike størrelser og anpasser jaktteknikken sin avhengig av hvilket dyr den jakter.
Rødgaupene som lever i de nordlige områdene og i åpne habitater, er som regel større enn de andre.
Rødgaupa klarer seg ikke i dyp snø, og venter ut kraftige stormer i beskyttede områder; dette på grunn av at den savner de store, beskyttede føttene som den kanadiske gaupa har, og kan derfor ikke kompensere like effektivt for vekta si på snøen.
Rødgaupa har lenge blitt verdsatt både for pelsen og for å være et godt jaktobjekt, men til tross for at menneskene i lang tid har fanga og jakta på den, har den opprettholdt en høy populasjon, også i det sørlige USA, hvor det drives omfattende jakt.
Rødgauper lever vanligvis mellom seks og åtte år, og bare et fåtall blir over ti år gamle.
Rødgaupa har imidlertid blitt strøket fra både Illinois' (1999) og Iowas (2003) lister over truede arter.
Det har skjedd at rødgaupa har drept hjortedyr, særlig på vinteren når mindre bytter er vanskeligere å få tak i, eller når hjortebestandene er store.
Rødgaupa er muskuløst bygd, og bakbeina er lengre enn forbeina, noe som gir den en hoppende gange.
Rødgaupas historiske utbredelse strekker seg fra det sørlige Canada, gjennom USA, og så langt sør som til den meksikanske delstaten Oaxaca.
Rødgaupas spor kan skilles fra vill- og huskatten takka være at de er større, cirka 13 cm² mot 10 cm².
