Skadene førte til at den ene skulderen ble høyere enn den andre, og at han ble rund i ryggen.
september 1978 døde pave Johannes Paul I, bare 33 dager etter å ha blitt innsatt som pave.
Han ble dermed den første erkebiskop av Kraków siden Sapiehas død 13 år tidligere.
Paven fikk operert inn en slange i luftrøret for å åpne luftveiene og fikk problemer med å snakke.
Etter at valget var annonsert, gikk paven ut på balkongen på Peterskirken og hilste folket.
Kardinalen ble sluppet fri, og oppfordret på sin side katolikkene til å vise lojalitet mot republikken.
Johannes Paul IIs død utløste det som ser ut til å være den største pilegrimsferd i kristendommens historie.
Det ble også oppfordret til å delta i valget i 1957.
Etter pavens død er han av flere fremtredende kardinaler blitt omtalt som Johannes Paul den Store, og nå sist av pave Benedikt XVI som den store Johannes Paul.
Etter det korte pontifikatet som nettopp hadde endt, var det viktig å finne en som man kunne regne med ble sittende i noen år.
På grunn av dette tok han mye muskelavslappende medisiner for å dempe skjelvinger, og dette førte til utydelig tale på grunn av nedsløvingen av kjevemuskulaturen, samt at han fikk vanskelig for å stå og gå, og ble sittende i en sammensunket stilling.
Han ble en av hovedpersonene bak konsildokumentet Lumen Gentium, som førte til en nyorientering av den katolske kirke.
Johannes Paul selv gjorde det klart at han skulle bli sittende inntil han døde.
