Byens navn ble samtidig forandret til Litzmannstadt etter den tyske generalen Karl Litzmann, som hadde erobret byen under første verdenskrig.
Byen ble imidlertid erobret av tyske tropper den 8.
Łódź ble snart et av hovedsentrene for den sosialistiske bevegelsen i Kongress-Polen.
Den industrielle krisen i Łódź førte til høy arbeidsledighet, men tvang samtidig byen til å utvikle nye industrigrener.
Under den svenske invasjonen av Polen (1655–1660) ble byen avfolket.
De mest kjente kirkegårdene i Łódź er Doły-kirkegården, Den gamle kirkegård samt Den nye jødiske kirkegård.
Łódź kunne nå selge sine varer på det russiske markedet og dette bidrog på ny til byens økonomiske utvikling.
Etter krigen ble det gjort forsøk på å gjenopprette byens tidligere økonomiske posisjon, men den store industrielle vekstperioden var likevel over.
Et av krigens største slag på Østfronten ble utkjempet nær byen i 1914, og under første verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland.
Den første oppdelingen av Łódź i mindre enheter fant sted under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.
Blant annet ble Tadeusz Kościuszko-monumentet revet ned på Polens nasjonaldag den 11.
Etter de tyske nasjonalsosialistenes holocaust og den tyske befolkningens flukt fra byen bestod Łódź i 1947 derimot av 93 % polakker.
Etter frigjørelsen ble statusen fra før krigen gjenopprettet, både med tanke på byens inndeling og tettstedenes innlemmelse.
Den eldste offentlige parken, Park Źródliska, ble anlagt i 1840 som Polens nest eldste etter Den saksiske hage i Warszawa.
